R.I.P BFF

I dag er det 5 r siden min kjre niese og beste venn ble borte. Hun hadde dessverre slitt lenge med psyken og til slutt endte det i tragedie.

Men nr jeg tenker tilbake p min kjre Mette-Marie, er det ikke sykdommen jeg husker p, men alt det morsomme vi gjorde sammen, og alle de gode minnene vi har. Mette-Marie var nemlig kun 8 mneder yngre enn meg. Mamma og min sster var gravide samtidig(kun i n mned da..), og ryktet sier at de til og med byttet litt p hvem som ammet hvem..(iiiisshhh).. Mette-Marie og storebroren hennes var som ssken for meg.

Mette-Marie var utrolig vakker. Hun var halvt norsk og halvt pakistaner. Hun hadde store nydelige grnn-brune yne og en fantastisk humor. Jeg hadde lyet hvis jeg sa at jeg ikke savner henne utrolig mye.



Fra s lagt tilbake som jeg kan huske, har hun alltid stttet meg.




Vi hang sammen i tykt og tynt. Vi lignet faktisk ganske mye p hverandre ogs. Hadde en som var fargeblind sett oss bakfra, kunne han ikke sett hvem som var hvem. Helt likt "pyramidehr", som jeg liker kalle det... Hvor hret er helt tyntog flatt p toppen av hodet, og det bare sprer seg som ugress nedover ryggen.


En av de siste gangene vi var sammen, satt vi og spiste kebab da hun var p besk hos meg i Kr.and. Vi snakket om lst og fast.

Etter mye styr i media om krig og uro i midtsten, var jeg bekymret for at hennes smak av gutter skulle utgjre en fare.

Etter jeg hadde sagt det, kunne vi nrmest fle kulden fra det iskalde blikket til innehaveren av kebabsjappa.

Vi begge s for oss at han ville hoppe over disken med et samuraisverd og gjre det av med oss. S prvde oss p en avlednignsmannver. Hvordan kunne han egentlig hrt alt vi snakket om? Det var jo en TV som stod p i "bakgrunnen". Vi var klar over at musliiim og mussliiiing ikke ligner, men det var det nrmeste hun kunne komme p.

Heldigvis tok han seg ikke s nr av det jeg sa, som jeg hadde fryktet, ogvi kom oss greit fra det.



Denne, og maaaaange andre opplevelser har jeg og Mette-Marie erfart sammen. Jeg savner henne stort.

I Hippie-Pernille verden er ikke Mette-Marie dd, men hun lever i beste velgende. Hun og Hippe-Pernille koser med tigere(Mette-Maries yndlingsdyr), for i Hippe-Pernille verden er det ingen dyr som er farlige, og ingen mennesker sliter med helsa i det hele tatt.

Gleder meg til vi sees igjen, kjre Mette-Marie <3 <3

Tjukk modell (Tegneblogg)



Jeg m si jeg ble overrasket her om dagen, da jeg hadde kjpt ny kjole til Emilia.Skjnne lille Emilia p 7 r elsker prinsesser og alt som er rosa. Kjolen var kjempefin p henne, men av en eller annen forferdelig grunn, synes hun at hun ble tjukk i den! HVA?!?!??! Jeg kjente det gjorde meg enda mer sint p media og modellbransjen enn noen gang. Barn ser p bilder av de "flotte", "suksessfulle", RADMAGRE kjerringene og tror at de m vre lik for bli lykkelig! For en STOR FEIT LGN det er!

Det er lett glemme at unger er unger, og at det ikke gr an resonnere med dem som med voksne. Her er et eksempel p det:






Ok, s hun tok ikke poenget helt...... Men det er ingen tvil om at til og med smjenter blir pvirket av det skeive mediabildet som vil ha alle damer til se ut som streker. Til og med leker og dukker til barn har s smal midje at halsen ser tjukk ut.... det provoserer meg!

Det at sjelettene som rangler nedover catwalken blir forgudet, gjr at unger tror at nr noen ser usunne ut, er de sunne, og nr de har former og ser sunne ut, er de usunne. Det er fullstendig snudd p hodet!!! Hva blir det neste?? At de misunner de stakkars menneskene i Afrika for at de er s tynne, istedenfor synes synd p dem? Kvalm blir jeg!

I Hippe-Pernille verden er det det INDRE som teller (Jeg vet det hres klisj ut, men det er bare snn det burde vre!!!!). Folk er formfulle, formlse, hye, lave, mrke, lyse, langhret, korthret, glade og fornyde! Det er kun folks personlighet, egenskaper og prestasjoner som teller. Alle spiser god og sunn mat sammen og hygger seg. De er alle venner og ingen er fordmmende!

(Hippe-Bjrn str i bakgrunnen og ler av vitsene til Lenny Kravitz.)









Feilprogrammering - 2/2. (Tegneblogg)

Nr vi endelig har ftt henne i seng, er det ikke lenge fr vi m stresse med f henne til st opp igjen.

Dette skjer nesten hver morgen:


Nr hun endelig str opp, er det ikke snakk om kjappe seg g p do, vaske seg, kle seg, brste hret og spise frokost. Nei - da m det jo danses, tulles, lpes, hoppes, synges og lekes frst...!

Jeg tror ikke barn er designet for leve i samfunnets stress og mas. De m vre fri som fugler og gjre som de vil helt til de blir voksne og m lre seg passe inn i dette stresse systemet.

I Hippie-Pernille verden er det ikke noe begrep som heter "tid" slik vi kjenner det. Der m samfunnet flge menneskets tid, og ikke menneskene samfunnets tid. (Wooow.. Den var dyyyyp!!)




Feilprogrammering - 1/2. (Tegneblogg)

Hvorfor er det snn at nr man skal legge barn(dette gjelder egentlig ogs for voksne), vil de alt annet enn legge seg, selv om de er kjempetrtte? Og nr man skal vekke dem for g p skolen morgenen etter, vil de alt annet enn st opp? Alle mennesker har det jo snn.. Er vi feilprogrammert p et vis? Det slr jo ikke feil!

N m det rlig innrmmes at jeg kanskje skorter litt p tlmodigheten av og til. Jeg har hrt at foreldre har supergod tlmodighet med sine barn, og at de nesten tler alt. Selv om jeg fler at Emilia er min lille yesten, og jeg fler at jeg er mer enn bare stemor, fulgte alts ikke den supergode tlmodigheten med "kjpet".

Om dagen kan jeg tle nesten alt fra lille snuppa, men nr kvelden kommer, og det er leggetid for Emilia, har tlmodigheten tatt slutt.. Helt slutt..

















Hvis du er sliten, s legg deg da!! Grr!! Nr vi legger henne kl 20.00 ca, men hun trekker ut tiden til kl 21.00-21.30, blir hun alts s trtt at hun er et mareritt vekke fra sine ste drmmer neste morgen. Jeg vil gjerne fortelle om det ogs.. i neste innlegg :-P

Flere med unger som opplever det samme?

Small talk-App

Jeg skulle nske det fantes en app som kunne fortelle meg akkurat hva jeg skulle si nr det er behov for kjre p med meningsls small talk.

Nr det blir for dumt ikke si noe, samtidig som du ikke kjenner personen godt nok til snakke om noe vettugt, blir det ALLTID s himla kleint. Er det noen som vet om noen smarte ting snakke om til hvem som helst, nr som helst? Som man ikke angrer p etterp selflgelig, fordi det hres s dumt ut...? Forslag tas imot med takk!

Her om dagen i heisen p jobben:

-

-

hilse p er jo alltid hyggelig.

-

-

Han smilte noe veldig.

-

-

Etter man har hilst, kan man g tilbake til tenke p sine egne ting.. Som reservert nordmann er det dt jeg er vant til gjre.

-

-

Det begynte bli litt kleint. Hvorfor lata han ikke bare som at jeg ikke var der...?

-

-

Plutselig gikk det opp for meg!

Jeg mtte komme med noe si.. Small talk? Hva skal man snakke om da? Heisturen varer ikke mer enn et par minutter, og fyren ante jeg ikke hvem var engang. Klokka hva tolv, s han hadde sikkert hatt lunsj... "Smakte maten?".... "Fin sveis?"...... "Ny dag, nye muligheter...."... HVA I ALL VERDEN ER DET MAN SKAL SIIIII?!?!?!

-

-

S akkurat da heisturen var over, kom jeg p noe snakke om! Men da var det jo selvflgelig ikke noe mer tid til snakke om det....

-

-

Hippie-Pernille har en App p mobilen sin hvor hun bare kan gjre seg selv usynlig nr hun kommer oppi snne situasjoner. Den appen skulle jeg gjerne hatt.

-



-

-

-

-

-

----------------------------

Problem solved!!! :-D :-D

----------------------------

-

-

Genialt..! N blir det vanskelig for Mr.Afro fortsette kjasinga!! Ha ha!

-

16 r for en aften - Party !

Vi er fem sstre. De tre eldste sstrenene mine er en del eldre enn meg fordi de kommer fra mine foreldres frste ekteskap. Mamma og pappa har vrt gift med noen andre en gang fr begge to p 60-tallet, s de har begge barn fra sine frste ekteskap. S giftet de seg p 80-tallet og fikk meg og Marianne. Da jeg kom til verden hadde de eldste sstrene mine nrmest flyttet ut.

Selv om jeg er like glad i alle mine sstre, har alderforskjellen gjort at det har vrt litt vanskelig vre s mye sammen som man skulle nske.

-

-

Ta Cecilie for eksempel.

Da jeg var ble fdt, var Cecilie 16 r. Alt annet i verden var kulere for henne, enn sitte hjemme med trkke sammen med en liten masete kntt.

-

-

Da jeg ble 16 r, var Cecilie en etablert to-barnsmor p Hadeland. Baking og brettspill var liksom ikke det jeg ville bruke mine ferier til p det tidspunktet. Jeg var mer interessert i skrive sms til masse gutter, sitte p facebook og BFF-e med alle venninnne mine.

-

-

Cecilie har alltid vrt en person jeg kan snakke om hva som helst til, og som jeg er veldig veldig glad i. Hun str p for sine to dtre og ektemann dag og natt, lager mat, vasker hus og klr, tjener penger, og mye annet. Hun er alt annet enn en latsabb.

Men s i januar i fjor skjedde det noe fantastisk gy. Det var i forbindelse med min andre sster Tonjes utdrikningslag at jeg og Cecilie fikk vrt sammen p en annen mte enn tidligere. Vi hadde booket rom p Budget i Oslo. Utrikningsmiddagen fant sted p Restaurant 2.etage over Teaterkafeen. Etter middagen gikk jeg og Cecilie og et par andre til Hard Rock kaf og virkelig slo ls hret.

-

-

Etter noen timer med shakin' booties, trasket vi opp Karl Johan p leting etter noe fast food.

-

-

Etter ha bestilt hver vr Big Burger rulla vi til hotellet og sov 4 timer fr pliktenes verden grydde morgenen etter.

-

-

En fantastisk kveld ble det! Dette er den eneste gangen vi virkelig har vrt sammen som som bare sstre <3 Da fikk vi endelig vrt 16 r begge to samtidig! :-)

I Hippie-Pernille sn verden er alle sstrene hennes like gamle. Og de er hippier hele gjengen! Tenk s kult..!



Flaaaau!

Den siste tiden har jeg vrt s heldig at jeg har ftt bruke mye av tiden min sammen med SuperMaria. Hun er en fantastisk venninne. Skikkelig kul og real. Morsomt tenke p hvor like, men ogs hvor forskjellige vi er.

Maria tenker veldig logisk, og forstr seg ikke p dikt, og svevende teorier og filsofering. Disse tingene elsker jo jeg. Det er flere enn n gang hun har nsket at jeg skulle forklare logikken i forskjellige dikt hun har lest. Hjemme hos meg en gang fant hun en diktsamling av Jan Erik Vold. Hun ble veldig provosert og gikk nrmest av skaftet da hun leste utrdrag fra boken. "JAMMEN HVA BETYR DET?! DETTE ER JO BARE VRVL!" - sa hun. Jeg prvde forklare at dikt ikke alltid er logisk, men at dikt kan f en person inn i riktig stemning.

Jeg og en annen venninne, Arja (hun er like speaca som meg) var p Dikt opplesning med Jan Erik Vold med jazz akompagnement p Kick Scene for noen r siden, det var fantastisk.

Hadde Maria vrt der tror jeg hun hadde ddd.

En annen ting vi ogs er ganske forskjellige p, er det med hva som gjr oss flaue. Jeg blir aldri flau hvis jeg "dummer meg ut" med vilje. Sist mandag var vi p Herlig Land kaf/restaurant, og da ville hun teste hvor langt jeg var villig til g.

Sandskvisj er et ord Maria fant p, jeg husker ikke helt hvordan.



Maria ventet forventningsfullt. Jeg tror egentlig ikke hun trodde jeg ville komme til gjre det.

Jeg er ikke feig.. Kanskje teit, ja, men ikke feig... :-P

Kelneren trodde han hrte feil.. Ikke s merkelig det egentlig, han var jo tross alt svensk :-P



Jeg prvde snakke langsommere.

Maria har forresten helt lydls latter, men ser det godt nr hun ler. Det kommer trer fra ynene hennes nr hun ler, isteden for lyd fra munnen.. Derfor jeg skriver "HHHHHH" isteden for "HAHAHA" p bildene.

Svensken kikket forundret p meg, og s p Maria, og s p meg igjen, fr han sluttet prve forst.



Maria synes det var utrolig flaut, men ogs morsomt. Jeg synes det var helt OK morsomt, ikke flaut egentlig, men begynte ikke le akkuart. Maria fikk mersmak.....

.....men jeg synes det holdt.

Hehe, jeg ler aldri s mye som nr jeg er sammen med Maria.

Ting jeg synes er flaut er nr jeg dummer meg ut, uten at jeg mener det. Eller at noen andre dummer meg ut..

For eksempel slik:

Jeg gav ssteren min, Marianne, en god klem.

Det var andre tilsedet og hrte p oss, selv om jeg ikke har tegnet dem. Det var nemlig en av mine andre sstre, Tonje, som minnet meg p denne hendelsen.

Sukkerstt som det ser ut, varte det ikke lenge.



Jaja.. s luktet jeg vondt da! Big deal! Hahaha.. Men flau ble jeg..

Alle blir jo flaue i blant. Det er mye skal til for gjre meg flau, men nr jeg blir flau blir jeg like rd i toppen som en knallrd overmoden tomat.

Til alle mine 1000(nsketenking) lesere: Hva blir du flau av?

Ny jobb, nye muligheter!

N har jeg faktisk jobbet i min nye jobb i en og en halv mned! Ikke verst bare det. Tiden flyr, og alt i livet mitt som hadde med eggsteking og overarbeiding gjre, er snart et like vagt minne som den vage smaken til potetstappe. Frst trodde jeg at min nye jobb ville bli for enkel og kjedelig, etter ha hatt difts-, gjestetrivsel- og personalansvar i min forrige jobb. Jeg vurderte faktisk si til Manpower at jeg nsket meg noe mer utfordrende.

HELDIGVIS gjorde jeg ikke det. Jeg trives kjempegodt i min nye jobb, og den er IKKE for kjedelig! Her er et eksempel:



Jeg er alltid gira nr jeg skal prve nye ting, selv om jeg trodde jobben ville vre enkel. Selvsikker som jeg var, sa jeg bare:

Med entusiasmen ikke mer skjult enn rett under det frste hudlaget, ble jeg veldig spent nr telefonen ringte frste gang.

Simple enough....s langt.

Det tok ikke lang tid fr jeg ble lang i maska.



Men heldigvis kom min utdannelse til hjelp allikevel, selv om jeg flte meg helt lost da jeg hrte den frste telefonen. Etter tre dager var jeg klar til svare mine egne telefoner, siden jeg hadde littebitt peiling p sakene fra fr.

Da jeg endelig skulle vre selvstending svare telefoner selv, hadde jeg ftt min egen pult og PC, men telefonen var ikke koblet opp enda. Jeg mtte derfor bruke telefonen til nabopulten. Det var artig til begynne med. Hver gang det ringte mtte jeg trille meg bort til nabopulten, svare telefonen, og rulle meg tilbake til PC-en min, s jeg kunne hjelpe kunden.

Dette fungerte greit i en goood stund, men jeg begynte bli litt lei av trille fram og tilbake. Da det hadde gtt nesten 3 uker fikk de ansvarlige fingeren ut, og koblet opp telefonen til min pult. Men det var jeg jo ikke vant til, s da ble det litt kluss.

Jeg svarte telefonen og mtte dessverre snakke med en hissigpropp.



Det er ikke spesielt morsomt snakke med vanskelige kunder. Jeg pleier sette telefonen p "hold" snn at jeg kan forhre meg med de andre p kontoret for f rd p hvordan jeg skal takle kunden.

Jeg glemte at jeg ikke behvde trille....

Da jeg trodde kunden ikke kunne hre meg, utbrt jeg:

Jeg ble stiv av skrekk da jeg hrte:

Det tok meg noen sekunder, som fltes som EVIGHETER, fr jeg fikk sagt noe.

Etter jeg presset fram rekke p rekke med bokstaver og ord, som jeg ikke husker, klarte jeg merkelig nok faktisk ro meg i land!!

Med tiden har jeg vendt meg til bare bruke telefonen som str ved min pult, og ikke dumme meg ut...s veldig.. Det er jo alltids noe som skjer.. Som foreksempel at headsetet setter seg bomfast i hret mitt nr jeg skal prve ta det av. Det gjr at jeg fr bustete hr, og av og til m jeg f hjelp av kollegaene mine til f den ut av hret. Jaja..

Med bortsett fra dette problemet, har jeg ingen! S jeg er storfornyd med ny jobb, og hper vre der s lenge som mulig... (Dette er ikke suckup, dette er faktisk det jeg fler!!)

Bob

I det siste har jeg begynt tenke litt over hvilke signaler jeg sender ut til andre. Er det bare det at jeg er s voldsomt tilnrmelig og ufarlig, at folk fler de kan si hva de vil til meg? Eller er det dt at jeg faktisk virkelig burde hre det folk synes om meg, og ta det til meg? At jeg rett og slett burde forandre meg?

P en fest jeg hadde i sommer for eksempel, fikk jeg flere rlige kunngjringer. En av vennindene mine sa at hun overhodet ikke kunne fordra meg fr jeg ble gift siden jeg var s flrtete med alle.. hmmm.. trodde jeg bare var hyggelig med alle, men det er kanksje nettopp det som var problemet?

En annen venninde kommenterte klesstilen min:

Hun og jeg har jo helt forskjellig klesstil, s jeg ble ganske overrasket... helt til hun tilfyde:

Jeg bare ELSKER komplimenter..

Jeg lurte p om det enten var jeg som hrte feil, eller hun som valge feil ord i setningen sin...men nix..





Da jeg nevnte for Bjrn at noen p festen synes han ogs har merkelig klesstil, fikk han bakoversveis! Han synes jo selv at han har verdens beste klesstil, og det synes faktisk jeg at han har ogs!! Litt spes stil, med litt snn edge.. Han synes at jeg kler meg bra g.. S hun m jo ha tatt helt feil.. hmm.. Vent litt... kanksje alle synes det samme som hun p festen, men bare holder tta?

Uansett hva andre synes, er jeg utrolig glad for at jeg liker litt snn hippie/vintage/retro-stil. Hvordan ellers skulle jeg ha mtt Bob?? Det var jo nettopp p VINTAGE Market p Frk.Larsen(kaf) at jeg traff Bob! Han er blitt en av mine BESTE venner og han flger meg uansett hvor jeg gr.

Dette er hvordan jeg mtte Bob:

Du synes kanskje det er vaskelig se hva jeg peker p. Jeg kan forklare:



Bob er ugle som ogs er en lommebok!!! Hvor KULT er ikke det!!?? Han er laget av ekte skinn, og er hndlagd og ONE of a kind!!

Hippie-Pernille er s heldig at hun har en EKTE ugle som heter Bob:

De to flger hverandre overalt, og sammen blir de et SUPERHELT par!! Sammen bekjemper de kriminalitet og kriser!

Hippie-Pernille er s heldig som har en snn kompanjong! Av og til drmmer jeg meg bort med at min kjre lommebok-Bob er akkurat som Hippie-Pernilles Bob. (Bob er oppkalt etter Bob Marley... men det skjnte du sikkert..)





Bob er det beste som kunne skje meg.. Og jeg er derfor UTROLIG glad for at jeg har litt krka stil! Jeg og Bjrn og Bob <3<3

Ellers skal jeg prve se litt skummel ut.. snn at folk ikke tr vre s rlige.. Den siste tiden har jeg nemlig ogs hrt at jeg er blek, ser gravid ut, altfor lys i hret, at jeg har delagt hret mitt da jeg klippet meg, at jeg har drlig nde og at STOOOR og fin rumpe(den siste kom fra Emilia..hehe...)...

Jobbdrama

I det siste har jeg gtt igjennom en helt bisarr fase av livet mitt jobwise. Jeg er en person som faktisk er veldig glad i jobbe. Juletider og helligdager uten at jeg har noe ferie planlagt er jo til bli gal av.. To-tre dager med slaraffenliv er bare deilig, men blir det noe mer fritid utover dette, kan jeg rett og slett bli litt deprimert.

S helt fra jeg var 14 r har jeg jobbet og slitt for mine egne penger, og flt at alt egentlig har gtt oppover. Det har liksom alltid vrt en del jobb f, den ene bedre enn den andre, hvis man bare var p utkikk.

Det begynte jo lenge fr jeg var 14 r da, med husarbeid hos mine kjre foreldre.

Og heldigvis var min kjre mor avdelingsleder hos et vaskefirma og fikk meg raskt en jobb innen renhold. Det synes jeg faktisk var ganske s greit, og begynte tjene bra (for en 14 ring vre...).



Men etterhvert som jeg hadde vasket en del kontorer over lengre tid, s det s deilig ut bare g rundt flrte med kolleger, og drikke kaffe hele dagen.. og se litt ned p vaskedama som bare fly rundt med mopp, og tmte spla.

Og til min STORE fornyelse ble jeg ansatt som lrling p IT-avdelingen hos en vidregende skole:

Men i lengden var ikke dette fullt s fornyelig som en skulle tro. Store deler av ret var meget stille perioder som innebar mye sitting, legge p seg vekt, og drikke kaffe. Jeg fikk meg til og med pukkelrygg..(Det fltes hvertfall snn)



Etter lretiden var ferdig og jeg offisielt ble utdannet serviceelektroniker, fikk jeg et annet jobbtilbud fra uventet hold. Nemlig bli driftsansvarlig ved det hotellet jeg hadde jobbet som helgevakt for et halvt r.

Jeg takket selvflgelig ja, og var superglad for at jeg endelig hadde funnet drmmejobben, og jeg s aldri for meg at jeg skulle begynne jobbe med noe annet ever! Men der tok jeg feil. Dette skjedde bare for et par mneder siden:

Personalmte med sjefen:



Dette kom som lyn fra klar himmel, og jeg trodde vel egentlig at hun ikke helt hadde oversikten, s jeg tok det hun sa med en klype salt.

Personal mte uken etter:



Jeg ble veldig overrasket da hun ville gjre meg til Avdelingsleder og ville gi meg xx.xxx kr mer i ret, og ble selvflgelig helt ute av meg av ekstase.

Personal mte enda en uke etter:



Sjefen min hadde n innsett at i den store sammenheng var det ikke grunnlag for gi meg mer lnn, men at det si meg opp var en mye bedre lsning.

S enda en uke etter dette igjen, mtte jeg pakke snippsakene mine og begi meg ivei til det mrke og ukjente.



S n vet dere det..!! Moralen er: Ta aldri ting forgitt! Og... For mye kaffe gjr deg bare slv.

Hvis noen kjenner noen som har lyst til gi en arbeidsglad, halvspr wannabe hippie, en jobb s er jeg ledig!!

(Har forresten ftt jobb hos Manpower n da, men det er bare vikariat..)

Hippie-Pernille er som vanlig veldig heldig. I hennes verden er det mye jobb gjre, men hun trenger ikke stresse for f penger. Tid er et difust konsept, som ikke srlig mange i Hippie-Pernille verden tenker noe srlig p.. Hun har bygd sitt eget hus, og jobber for f mat og klr, som hun dyrker/lager selv.









Les mer i arkivet Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012
Hippie-Pernille

Hippie-Pernille

24, Kristiansand

Hippie-Pernille er en livlig og fri person som kun finnes i Karolines fantasi. Alle opplever nok at de dagdrmmer fra tid til annen, men Karoline gjr det oftere enn de fleste. Hun har p en mte et parallelt liv. Som du skjnner, er det dette bloginnleggene mine handler om.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits