Jobbdrama

I det siste har jeg gått igjennom en helt bisarr fase av livet mitt jobwise. Jeg er en person som faktisk er veldig glad i å jobbe. Juletider og helligdager uten at jeg har noe ferie planlagt er jo til å bli gal av.. To-tre dager med slaraffenliv er  bare deilig, men blir det noe mer fritid utover dette, kan jeg rett og slett bli litt deprimert.

Så helt fra jeg var 14 år har jeg jobbet og slitt for mine egne penger, og følt at alt egentlig har gått oppover. Det har liksom alltid vært en del jobb å få, den ene bedre enn den andre, hvis man bare var på utkikk.

Det begynte jo lenge før jeg var 14 år da, med husarbeid hos mine kjære foreldre.

 

Og heldigvis var min kjære mor avdelingsleder hos et vaskefirma og fikk meg raskt en jobb innen renhold. Det synes jeg faktisk var ganske så greit, og begynte å tjene bra (for en 14 åring å være...).



Men etterhvert som jeg hadde vasket en del kontorer over lengre tid, så det så deilig ut å bare gå rundt å flørte med kolleger, og drikke kaffe hele dagen.. og å se litt ned på vaskedama som bare fløy rundt med mopp, og tømte søpla.

Og til min STORE fornøyelse ble jeg ansatt som lærling på IT-avdelingen hos en vidregående skole:

Men i lengden var ikke dette fullt så fornøyelig som en skulle tro. Store deler av året var meget stille perioder som innebar mye sitting, legge på seg vekt, og å drikke kaffe. Jeg fikk meg til og med pukkelrygg..(Det føltes hvertfall sånn)

 



Etter læretiden var ferdig og jeg offisielt ble utdannet serviceelektroniker, fikk jeg et annet jobbtilbud fra uventet hold. Nemlig å bli driftsansvarlig ved det hotellet jeg hadde jobbet som helgevakt for et halvt år.

Jeg takket selvfølgelig ja, og var superglad for at jeg endelig hadde funnet drømmejobben, og jeg så aldri for meg at jeg skulle begynne å jobbe med noe annet ever! Men der tok jeg feil. Dette skjedde bare for et par måneder siden:

Personalmøte med sjefen:



Dette kom som lyn fra klar himmel, og jeg trodde vel egentlig at hun ikke helt hadde oversikten, så jeg tok det hun sa med en klype salt.

 

Personal møte uken etter:



Jeg ble veldig overrasket da hun ville gjøre meg til Avdelingsleder og ville gi meg xx.xxx kr mer i året, og ble selvfølgelig helt ute av meg av ekstase.

Personal møte enda en uke etter:



Sjefen min hadde nå innsett at i den store sammenheng var det ikke grunnlag for å gi meg mer lønn, men at det å si meg opp var en mye bedre løsning.

Så enda en uke etter dette igjen, måtte jeg pakke snippsakene mine og begi meg ivei til det mørke og ukjente.



Så nå vet dere det..!! Moralen er: Ta aldri ting forgitt! Og... For mye kaffe gjør deg bare sløv.

Hvis noen kjenner noen som har lyst til å gi en arbeidsglad, halvsprø wannabe hippie, en jobb så er jeg ledig!!

(Har forresten fått jobb hos Manpower nå da, men det er bare vikariat..)

 

Hippie-Pernille er som vanlig veldig heldig. I hennes verden er det mye jobb å gjøre, men hun trenger ikke å stresse for å få penger. Tid er et difust konsept, som ikke særlig mange i Hippie-Pernille verden tenker noe særlig på.. Hun har bygd sitt eget hus, og jobber for å få mat og klær, som hun dyrker/lager selv.






 

 




3 kommentarer

Maria

27.aug.2011 kl.12:25

LOL! det er så fornøyelig å lese bloggen din - jeg er forelsket! sommerfugler i magen og alt! og herlig pukkelryggbilde:-DD

Hippie-Pernille

27.aug.2011 kl.12:33

Haha.. Takk for skjønn kommentar som alltid <3 <3 Pukkelryggbildet var min favoritt også :-P....

o_O

Grete

27.aug.2011 kl.18:18

En fornøyelig historie med en herlig biledeserie!!! Ser deg for meg med pikpakket ditt i knippet!

Ja, livet går ikke alltid på skinner, men det ordner seg som regel etterhvert! Lykke til :)

Skriv en ny kommentar

Hippie-Pernille

Hippie-Pernille

22, Kristiansand

Hippie-Pernille er en livlig og fri person som kun finnes i Karolines fantasi. Alle opplever nok at de dagdrømmer fra tid til annen, men Karoline gjør det oftere enn de fleste. Hun har på en måte et parallelt liv. Som du skjønner, er det dette bloginnleggene mine handler om.

Kategorier

Arkiv

hits