I dag er det 5 år siden min kjære niese og beste venn ble borte. Hun hadde dessverre slitt lenge med psyken og til slutt endte det i tragedie.

Men når jeg tenker tilbake på min kjære Mette-Marie, er det ikke sykdommen jeg husker på, men alt det morsomme vi gjorde sammen, og alle de gode minnene vi har. Mette-Marie var nemlig kun 8 måneder yngre enn meg. Mamma og min søster var gravide samtidig(kun i én måned da..), og ryktet sier at de til og med byttet litt på hvem som ammet hvem..(iiiisshhh).. Mette-Marie og storebroren hennes var som søsken for meg.

Mette-Marie var utrolig vakker. Hun var halvt norsk og halvt pakistaner. Hun hadde store nydelige grønn-brune øyne og en fantastisk humor. Jeg hadde løyet hvis jeg sa at jeg ikke savner henne utrolig mye.

 Fra så lagt tilbake som jeg kan huske, har hun alltid støttet meg.

 Vi hang sammen i tykt og tynt. Vi lignet faktisk ganske mye på hverandre også. Hadde en som var fargeblind sett oss bakfra, kunne han ikke sett hvem som var hvem. Helt likt "pyramidehår", som jeg liker å kalle det... Hvor håret er helt tyntog flatt på toppen av hodet, og det bare sprer seg som ugress nedover ryggen.

En av de siste gangene vi var sammen, satt vi og spiste kebab da hun var på besøk hos meg i Kr.and. Vi snakket om løst og fast.

Etter mye styr i media om krig og uro i midtøsten, var jeg bekymret for at hennes smak av gutter skulle utgjøre en fare.

Etter jeg hadde sagt det, kunne vi nærmest føle kulden fra det iskalde blikket til innehaveren av kebabsjappa.

Vi begge så for oss at han ville hoppe over disken med et samuraisverd og gjøre det av med oss. Så prøvde oss på en avlednignsmannøver. Hvordan kunne han egentlig hørt alt vi snakket om? Det var jo en TV som stod på i "bakgrunnen". Vi var klar over at musliiim og mussliiiing ikke ligner, men det var det nærmeste hun kunne komme på.

Heldigvis tok han seg ikke så nær av det jeg sa, som jeg hadde fryktet, og vi kom oss greit fra det. 

Denne, og maaaaange andre opplevelser har jeg og Mette-Marie erfart sammen. Jeg savner henne stort. 

I Hippie-Pernille verden er ikke Mette-Marie død, men hun lever i beste velgående. Hun og Hippe-Pernille koser med tigere(Mette-Maries yndlingsdyr), for i Hippe-Pernille verden er det ingen dyr som er farlige, og ingen mennesker sliter med helsa i det hele tatt. 

Gleder meg til vi sees igjen, kjære Mette-Marie <3 <3