R.I.P BFF
I dag er det 5 år siden min kjære niese og beste venn ble borte. Hun hadde dessverre slitt lenge med psyken og til slutt endte det i tragedie.
Men når jeg tenker tilbake på min kjære Mette-Marie, er det ikke sykdommen jeg husker på, men alt det morsomme vi gjorde sammen, og alle de gode minnene vi har. Mette-Marie var nemlig kun 8 måneder yngre enn meg. Mamma og min søster var gravide samtidig(kun i én måned da..), og ryktet sier at de til og med byttet litt på hvem som ammet hvem..(iiiisshhh).. Mette-Marie og storebroren hennes var som søsken for meg.
Mette-Marie var utrolig vakker. Hun var halvt norsk og halvt pakistaner. Hun hadde store nydelige grønn-brune øyne og en fantastisk humor. Jeg hadde løyet hvis jeg sa at jeg ikke savner henne utrolig mye.
Fra så lagt tilbake som jeg kan huske, har hun alltid støttet meg.
Vi hang sammen i tykt og tynt. Vi lignet faktisk ganske mye på hverandre også. Hadde en som var fargeblind sett oss bakfra, kunne han ikke sett hvem som var hvem. Helt likt "pyramidehår", som jeg liker å kalle det... Hvor håret er helt tyntog flatt på toppen av hodet, og det bare sprer seg som ugress nedover ryggen.
En av de siste gangene vi var sammen, satt vi og spiste kebab da hun var på besøk hos meg i Kr.and. Vi snakket om løst og fast.
Etter mye styr i media om krig og uro i midtøsten, var jeg bekymret for at hennes smak av gutter skulle utgjøre en fare.
Etter jeg hadde sagt det, kunne vi nærmest føle kulden fra det iskalde blikket til innehaveren av kebabsjappa.
Vi begge så for oss at han ville hoppe over disken med et samuraisverd og gjøre det av med oss. Så prøvde oss på en avlednignsmannøver. Hvordan kunne han egentlig hørt alt vi snakket om? Det var jo en TV som stod på i "bakgrunnen". Vi var klar over at musliiim og mussliiiing ikke ligner, men det var det nærmeste hun kunne komme på.
Heldigvis tok han seg ikke så nær av det jeg sa, som jeg hadde fryktet, og vi kom oss greit fra det.
Denne, og maaaaange andre opplevelser har jeg og Mette-Marie erfart sammen. Jeg savner henne stort.
I Hippie-Pernille verden er ikke Mette-Marie død, men hun lever i beste velgående. Hun og Hippe-Pernille koser med tigere(Mette-Maries yndlingsdyr), for i Hippe-Pernille verden er det ingen dyr som er farlige, og ingen mennesker sliter med helsa i det hele tatt.
Gleder meg til vi sees igjen, kjære Mette-Marie <3 <3
the bird has flown
KONKURRANSE PÅ BLOGGEN!
18.02.2013 kl.16:46
Malin
18.02.2013 kl.16:49
lifeofmye
18.02.2013 kl.16:57
EEEEEELLLSSSKKERR den! <3denne kan du nå veldig langt med!<3 Fortsett sånn<3
Kan du være så snill og stikke innom bloggen min og legge igjen en kommentar det hadde vært
koselig<3
CartoonAlix
18.02.2013 kl.16:57
Vel så jeg overskriften og tenkte shait, nå må jeg forberede meg på å bli lei meg. (For lese det hadde jeg jo tenkt til uansett).
Men så leste jeg gjennom. Og du skriver det så fint og om det gode, så vet du hva? Bare...Flott! Vakkert! :D
Jeg må påtvinge noen oppgaven om å være morsom i begravelsen min.
18.02.2013 kl.17:04
Miriam Hadgu
18.02.2013 kl.17:05
Marianne
18.02.2013 kl.17:29
sarah
18.02.2013 kl.17:35
Jarmund
18.02.2013 kl.17:49
Silje
18.02.2013 kl.17:50
Annie
18.02.2013 kl.17:59
Kari Anne
18.02.2013 kl.19:12
Maria
18.02.2013 kl.20:11
Hippie-Pernille
19.02.2013 kl.08:19
Hippie-Pernille
19.02.2013 kl.08:22
Glad du synes det var flott og vakkert.
Jeg synes du har en skikkelig fin blogg også. We cartooners need to stay together! :-)
Hippie-Pernille
19.02.2013 kl.08:23
Hippie-Pernille
19.02.2013 kl.08:23